Aksjeloven 8 10
Denne sikkerhetsstillelsen fra eiendomsselskapet vil også måtte gjennomgå saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 8-10 av det sittende styret i eiendomsselskapet. Når det sittende styret først behandler avgivelsen av sikringspantet som skal sikre både kjøper og kjøpers bank, kan vi ikke se at det er stor reell forskjell i risikoeksponeringen til det sittende styret og eiendomsselskapet, dersom det sittende styret i denne runden også beslutter forhåndsetablering av sikkerhet til fordel for kjøpers bank. Kjøpere, selgere og oppgjørsansvarlige bør i alle tilfeller ta en særskilt avklaringsrunde med bankene i forkant av gjennomføringen av overdragelse av eiendomsselskaper i tiden etter ikrafttredelsen av endringene i aksjeloven § 8-10, slik at det er lagt en klar og omforent plan om hvordan man skal håndtere den praktiske gjennomføringen av overtakelse etter endringenes ikrafttredelse. Tiden vil vise hvordan bankene og aktørene i eiendomsmarkedet vil tilpasse seg til endringene. Artikkelforfatterne er senioradvokat Kjetil Westby Ranum og Partner Pål Brudvik i Simonsen Vogt Wiig.
Aksjeloven 8 10 16
article Created with Sketch. 17. desember 2019 Aksjeloven er endret på flere punkter. Særlig for eiendomsselskaper vil endringene kunne ha praktisk viktige konsekvenser. Den 26. november 2019 vedtok Stortinget en rekke endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven knyttet til avtaler med nærstående, herunder aksjelovens §§ 3-8 og 8-10. Noen av endringene trer i kraft allerede 1. januar 2020, mens resten trer i kraft 1. mars 2020. Særlig for eiendomsselskaper vil endringene kunne ha praktisk viktige konsekvenser. 1 ENDRINGER I AKSJELOVENES § 3-8, AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIERE MV. Endringene Stortinget har vedtatt en rekke endringer i aksjelovenes § 3-8. Endringene har flere praktiske virkninger: Etter bestemmelsens ordlyd i dag, rammer bestemmelsen avtaler som inngås mellom selskapet og «en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder», jf. første ledd, eller «en nærstående til en aksjeeier eller en nærstående til en aksjeeiers morselskap eller med noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd», jf.
I denne artikkelen vil vi se nærmere på pant i målselskapets eiendeler som sikkerhet for oppkjøpsfinansiering og noen praktiske konsekvenser som kan oppstå. Eiendomsselskaper har hatt en «heldig» særstilling som har medført at det i svært mange oppkjøp av eiendomsselskaper har vært mulig å ta pant i målselskapets eiendom, i motsetning til det som har vært tilfelle for andre selskaper. Nå er det ikraftsatt en lovendring i aksjelovens regler om oppkjøpsfinansiering. Historikk og liberalisering Etter aksjeloven § 8-10 (gammel og ny) kan et aksjeselskap som hovedregel kun yte finansiell bistand dersom bistanden ligger innenfor rammen av selskapets frie egenkapital. Nærings- og fiskeridepartementet har arbeidet med å endre denne bestemmelsen, og 21. juni 2019 fremmet departementet en proposisjon til Stortinget med forslag til lovvedtak som blant annet endret aksjeloven § 8-10. For de fleste bransjer innebærer endringene en oppmykning av dagens regelverk, og vil muliggjøre sikkerhetsstillelser som ikke tidligere var mulig.
Aksjeloven 8 10 2017
- Dnb hovedkontor oslo
- Aksjeloven 8 10 1
- Aksjeloven 8 10 inch
- Aksjeloven 8 10 20
- Aksjeloven 8 10 full
Når vilkårene for konsernunntaket foreligger så er det dermed adgang for målselskapet til å yte finansieringsbistand ut over utbytterammen. Forskriftsunntaket for eiendomsselskaper oppheves Samtidig med innføringen av et konsernunntak oppheves det praktisk viktige unntaket i kapittel 3 i unntaksforskriften av 30. november 2007 nr. 1136. Kapittel 3 i unntaksforskriften inneholdt et generelt unntak fra aksjeloven § 8-10 for rene eiendomsselskaper. Disse kunne på visse vilkår stille sikkerhet i selskapets faste eiendom ved erverv av aksjer i selskapet eller morselskapet, uten å søke departementet om unntak ved enkeltvedtak. Forskriftsunntaket har i praksis muliggjort at bankene kunne sikres pant i eiendom tilhørende målselskap som er rene eiendomsselskap, før transaksjonens gjennomføring. Etter regelendringene gjeldende fra nyttår bortfaller denne særbehandlingen av de rene eiendomsselskapene. Begrunnelsen for opphevingen er at reglene om selskapsfinansierte erverv bør være næringsnøytrale.
Aksjeloven 8 10 years
Kapittel 8. Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler III. Kreditt og sikkerhetsstillelse mv § 8-7. Kreditt til aksjeeiere mv (1) Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for en aksjeeier eller noen av aksjeeierens nærstående innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. § 8-2 a første og annet ledd gjelder tilsvarende. Det skal stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning. (2) Forbudet i første ledd gjelder tilsvarende ved kreditt til eller sikkerhetsstillelse til fordel for en aksje- eller andelseier i annet selskap i samme konsern eller noen av dennes nærstående. (3) Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke 1. kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler, 2. kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern, 3. kreditt eller sikkerhet til fordel for en juridisk person som har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 over selskapet, eller til fordel for datterselskap av en slik juridisk person, forutsatt at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser.
• Styret skal utarbeide en redegjørelse til generalforsamlingen som minst skal inneholde: o En begrunnelse for sikkerhetsstillelsen. o Vilkår knyttet til gjennomføringen av sikkerhetsstillelsen. o Prisen som kjøper skal betale for aksjene i eiendomsselskapet. o En vurdering av eiendomsselskapets interesse i å avgi sikkerheten. o En vurdering av konsekvenser sikkerhetsstillelsen får for eiendomsselskapets egenkapital og likviditet, jfr. aksjeloven § 3-4 • Styret skal avgi en erklæring om at det er i eiendomsselskapets interesse å avgi sikkerheten og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet, jfr. aksjeloven § 3-4, vil være oppfylt. • Erklæringen og redegjørelsen skal signeres av samtlige styremedlemmer som ikke var inhabile, og vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Eventuell dissens fra styremedlemmer skal påtegnes redegjørelsen eller erklæringen, og det skal gjøres rede for dissensen i innkallingen. • Når beslutningen er gyldig fattet, skal redegjørelsen og erklæringen sendes til Foretaksregisteret.
Hovedformålet med endringene er å avbøte disse utfordringene. Den praktisk viktigste og største endringen relatert til § 8-10 er at eiendomsaksjeselskaper ikke lengre vil være unntatt fra bestemmelsen, da unntaksforskriften av 30. november 2007 nr. 1136, kapittel 3, oppheves. Dette innebærer at den til nå svært praktiske formen for oppkjøpsfinansering av eiendomsselskaper må legges om fra 1. januar 2020. Samtidig innføres det et generelt konsernunntak for kjøpere som er hjemmehørende i en EØS-stat, dersom kjøper inngår i samme konsern som målselskapet eller kjøpet fører til at det dannes et konsern. I slike tilfeller vil målselskapet kunne yte kreditt og annen finansiell bistand til kjøper utover selskapets utbyttegrunnlag, forutsatt at de nye saksbehandlingsreglene følges. Det innføres også enkelte nye saksbehandlingsregler for selskapet som i enda større grad skal verne selskapskapitalen. Det vises til: K ravet til at kjøper stiller betryggende sikkerhet for aksjekjøpet lempes ved at lovens uttrykkelige krav til sikkerhet er tatt bort.
Aksjeloven 8 10 9
(10) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i første til åttende ledd og §§ 8-8 og 8-9 for erverv av aksjer av eller for ansatte i selskapet. Tilsvarende gjelder for erverv av aksjer av eller for ansatte i selskap i samme konsern eller foretaksgruppe som nevnt i § 8-7 tredje ledd nr. (11) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsending av redegjørelse og erklæring etter sjette ledd til Foretaksregisteret, offentliggjøring av informasjon i redegjørelsen og erklæringen, gebyr for å registrere redegjørelsen og erklæringen, samt gebyr for innsyn. 0 Endret ved lover 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. 14 juni 2013 nr. 635), 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2020 iflg. 6 des 2019 nr. 1648). Endres ved lov 14 des 2018 nr. 95 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 6 des 2019 nr. fra den tid Kongen bestemmer, gjelder annet ledd). 1 Annet ledd trer i kraft når Kongen bestemmer.
September 6, 2021