1. Lage saft av frosne bar association

Om bærkurven eller fryseren er full av bær, så kok noe hjemmelaget. Å sylte og safte selv er nemlig på vei til å bli trendy igjen. Her finner du oppskriftene og nyttige tips å ta med på veien, enten du skal koke hjemmelaget syltetøy, gelé eller saft. Frysing Bær har god holdbarhet i fryst tilstand og kan oppbevares med hell i flere år. Lang oppbevaring er imidlertid ikke noe mål i seg selv, og det anbefales generelt ett års oppbevaringstid – fra sesong til sesong. Husk god emballering. Det er viktig å bruke førsteklasses bær til frysing. Tips De peneste pyntebærene får vi ved at de fryses ned hver for seg på et brett, e. l. Når de er fryste, tas de over i en boks eller et glass og legges tilbake i fryseren. Dette kalles singelfryste bær. Fryste bær med hamsen på kan også være fint å ha. Det er dekorativt på en kake. Bær bør tines langsomt i kjøleskapet, da blir de best og mindre bløte. For mest mulig å unngå bløte bær etter tining, bør det ikke tilsettes sukker når du fryser dem ned. Smak heller til med sukker når du skal bruke dem.

Lage saft av frosne bar association

Hjemmelaget saft er billig, godt og verdifullt tørstedrikke utenom melk, som vi selvfølgelig setter på frokost og kveldsbordet. Og det er i aller høyeste grad alternativet til alt mineralvannet som dessverre vinner et bredere og bredere terreng. Og mineralvann er hverken billig eller næringsrikt, tvert imot, det er meget dyrt og inneholdet av sukker er høyt. De frukt- og bærslag det er mest vanlig å lage saft av, er bringebær, rips, solbær, tyttebær, stikkelsbær og rabarbra. Frukt- og bærslagene kan saftes hver for seg eller blandes to eller flere slag. Bær til saft bør være fullmodne. De gir da mer saftutbytte, og saften får finere smak og aroma enn av lite modne bær. Vanlige saftmetoder er: Dampkoking Vanlig koking av bær og så presse ut saften Rå saft Denne metoden passer best for mindre porsjoner. Dampkoking har den fordel at den gir saft som er silt og helt ferdig til å fylles på flasker med en gang. Fyll først kasserollen med kokende vann, til ca. 3 cm fra kanten. Sett beholderen over og sett klypen på gummislangen.

Har prøvd meg på saftlaging for første gang, og det ble faktisk ganske så godt. Hadde litt bær i frysen, som endelig fikk gjøre litt nytte for seg! Veldig enkelt var det i hvertfall... Slik gjør du det: Ta bærene ut av fryseren dagen før du skal bruke dem. Bær som har vært frosne slipper visstnok mer saft! Deretter knuser man de frosne bærene med en potetstamper, og heller over vann. Slik skal det stå i 2 dager i kjøleskap! Sil saften gjennom et klede, og bland inn sukker og vinsyre/sitronsyre. Hell den ferdige saften på rengjorte flasker, og frys gjerne ned! Til 1 kg bringebær eller jordbær trenger du 4 dl vann, og til 1 kg rips trenger du 6 dl vann. Ca. 700 gr sukker og, 25 gr vinsyre/sitronsyre per liter ferdig saft! Her fikk jeg ca 1, 5 l med bringebærsaft, og nesten 1 liter med ripssaft! Gullungen syntes det smakte i hvertfall...

Saften må kokes opp før den fylles på flasker. Den kan oppbevares søt eller sur. Med det er en fordel å tilsette sukker, da bevarer saften både fargen og aromaen bedre. Skal vi lage søt saft, beregner vi fra 200 - 400g sukker til 1 liter saft. Saften får mer bærsmak når vi bruker lite sukker. Hvor mye sukker vi skal bruke, avhenger av bærslag, smak, oppbevaringsmuligheter og hvor effektivt påfylling av flaskene skjer. Se og link under til kokt saft og safting. Rå saft Rå saft krever mer sukker og førsteklasses oppbevaringsrom. Bærene må være modne, feilfrie, nyplukkede og tørre. Det er mest blåbær, bringebær, rips, moreller og tyttebær som blir brukt til saft. Se også link under til råsaft. Godt råd til slutt For manges vedkommende kan det bli vel hektisk - ja, nesten uoverkommelig å få "pyntet vekk" all bær og frukt i løpet av noen korte høstdager. Putt det i fryseren, og ta det igjen senere når det har blitt roligere dager. Da kan saftingen foregå i ro og fred.

  1. Lage saft av frosne bær
  2. Øystein sunde hvis dine ører henger ned o
  3. Nordlandssykehuset Bodø - KORO
  4. Koke saft av frosne bær
  5. Oppskrifter på safting.
  6. Bygge bod inntil veggie pride
  7. Facebook på norsk
  8. Lage saft av frosne bar association
  9. FRA HUSET I SVINGEN: Hjemmelaget saft!
  10. Ugler i mosen
  11. William etter
  12. Franske filmer netflix review

Fyll bærene eller frukten i kurven. Legg dem lagvis med sukkeret, hvor det brukes sukker. Søthetsgraden er en vanesak. Sukkerforbruket i vårt kosthold er altfor høyt. Derfor bør vi tenke over mengdene også til safting. Legg lokket tett på. Saften kan tappes ut gjennom gummislangen når saftingen er ferdig. Bærene må dampe til de har saftet seg godt og skiftet farge. Jo lenger en damper, jo mer saft får en. Straks saften er ferdig dampet, må den fylles på flasker. Alt må være rent og varmt. Ved å bruke sukker får vi mer saft ut av bærene og bedre saft. Legg bærene lagvis med 100 - 150g sukker pr. kg bær. Vanlig koking Med denne metoden bør frukt og bær kokes med ganske lite vann. Er bærene lite modne, må vi bruke forholdsvis mer vann enn om de er godt modne og saftige. Vei bærene opp i syltekjelen, mål vann, og la alt koke langsomt opp og trekke videre med tett lokk til bærene har saftet seg, har falt sammen og har skiftet farge. Saften må få renne godt av. Det er som regel tilstrekkelig å la bærene henge til avrenning en times tid.

Bær med lite syre kan tilsettes sitronsyre eller noen oppdelte eplekart. Pektinfattige bær kan blandes med pektinrike eller syrlige, lite modne epler. Eller man kan tilsette tykningmidler (syltepulver eller flytende pektin) som er å få kjøpt i butikken. Tyttebær, rognebær og tranebær er pektinrike sorter. Det er også endel pektin i rips, solbær og stikkelsbær, så sant de ikke er overmodne. Lag gelé av en blanding av forskjellige bærslag – gjerne sammen med frukt. Det er viktig å være klar over at etter en regnfylt sommer så kan bær bli mer vannholdige. Dette igjen kan bidra til at geleen noen ganger ikke vil stivne. Er du engstelig for det, så bruk ekstra pektin som du kjøper i butikken.