I Norge lager Språkrådet overordnede regler eller standarder for forkortelser. Virksomheter og institusjoner som for eksempel aviser, etermedia og forsvaret har gjerne laget egne regler for hvordan forkortelser skal brukes, hver ut fra sitt spesielle behov. Klargjørende og forvirrende [ rediger] For å skape klar og entydig kommunikasjon mellom mennesker har forkortelser både fordeler og ulemper. Ved kommunikasjon internt i en gruppe eller institusjon kan forkortelser virke klargjørende, forenklende og være tidsbesparende. Forkortelsene blir en del av en terminologi eller sjargong. Ved kommunikasjon eksternt, kan bruk av forkortelser derimot virke forvirrende, ekskluderende og kompliserende. Forkortelsene kan i slike tilfeller representere en barriere for reell kommunikasjon. Akronym og forbokstaver [ rediger] Både akronymer og forbokstaver er forkortelser. Mens Nato er et akronym, dvs at forbokstavene danner et ord som kan uttales, er HTML en ren forkortelse der hver bokstav uttales for seg.

Med flere forkortelse 2017

Forkortelse betegner en kortform av et eller flere ord som blir representert med en eller flere bokstaver hentet fra ordet eller ordene for at de skal få en kort (og gjerne også hensiktmessig) form. Forkortelser har vært brukt gjennom alle tider. Det går et skille mellom forkortelse og sammentrekning som er hyppig brukt i gamle manuskripter og tidlige trykte bøker hvor bokstaver er utelatt eller bokstavsammensetninger er representert med tilsynelatende vilkårlige symboler. Den vanligste formen for forkortelse er at første bokstav representerer hele ordet. Ofte legges andre bokstaver til. På enkelte språk gjentas bokstavene for å indikere flertallsform eller superlativ. Et eksempel: Den kongelige tittelen «Hans (Hennes) kongelige høyhet» forkortes HKH. Når en konge og dronning omtales formelt som et par skrives DDKKHH («Deres kongelige høyheter»). Bruk av forkortelser [ rediger] Det finnes mange forskjellige måter å forkorte på og dette kan føre til forvirring. En gylden regel som gjelder alle språk, er at man bør være konsistent.

Med flere forkortelse pa

med flere forkortelse center

Med flere forkortelse restaurant

  • Norsk helicopters
  • Med flere forkortelse test
  • Avisen
  • Sjakk på pc
  • Innbyggere i london
  • Med flere forkortelse school
  • Med flere forkortelse clinic
  • Pizza med pølse
  • Peneste jenter i verden
  • Fra jfk til manhattan
  • Med flere forkortelse program

Med flere forkortelse university

De fleste leksika slutter seg til denne distinksjonen. Tegnsetting med eller uten punktum [ rediger] Språkrådet anbefaler at man som hovedregel skal bruke punktum etter forkortelser. Rådet har formulert følgende regler: «I forkortelser som består av flere ord, skal det være punktum mellom hvert ledd når forkortelsene ellers ville kunne forveksles med ord eller andre forkortelser. Bare ett punktum ved noen av de vanligste forkortelsene. » Eksempler: aug. ( august) ca. ( cirka) et. ( etasje) ev. ( eventuelt) fig. ( figur) kl. ( klokka) maks. ( maksimum) md. ( måned) mva. ( merverdiavgift) ( candidatus philologiae) ( for eksempel)) ( før Kristus) m. a. o. ( med andre ord) m. m. ( med mer, mere) o. ( og andre, annet) o. l. ( og lignende) mht. ( med hensyn til) moh. ( meter over havet) ofl. ( og flere) osv. ( og så videre) pga. ( på grunn av) Det skal ikke være punktum ved forbokstavord (initialord) og ved forkortelser for mål, vekt, mynt, grunnstoff og bøkene i Bibelen. NRK ( Norsk rikskringkasting) SAS ( Scandinavian Airline System) mm ( millimeter) m ( meter) ts ( teskje) g ( gram) hg ( hektogram) kr/NOK ( kroner/norske kroner) Au ( gull) He ( helium) Luk ( Lukas) Rom ( Romerbrevet) Eksempler som avviker fra norsk rettskriving [ rediger] På norsk har det vært utbredt å skrive en rekke vanlige forkortelser uten bruk av punktum fordi de har fremstått klart som forkortelser.

  1. Xxl mo i rana åpningstider