Vi er en politisk og selvstendig organisasjon. Hadde vi vært en del av PKK, ville vi ikke ha sittet i parlamentet, svarer Kurbanoglu. KURDISK JOURNALIST: Nurhak Yilmaz (42) har jobbet som journalist i over 20 år og var sjef for den nå nedlagte kurdiske TV-kanalen Azadi med hovedkontor i Diyarbakir. Foto: Ingeborg Huse Amundsen/VG Tatt av luften midt i kveldsnytt Det er ikke bare kurdiske politikere som er utsatt. Også kurdiske journalister er blitt rensket ut. Nurhak Yilmaz (42) var sjef for den kurdiske TV-kanalen Azadi («frihet» på kurdisk) i Diyarbakir. Midt i kveldsnyhetene en oktoberdag i 2016 ble sendingen brutt og kanalen stengt av myndighetene etter anklage om å «spre terrorpropaganda». – Vi drev ikke med propaganda eller hard myndighetskritikk. Regjeringen vil stenge alle kritiske stemmer ute og ha full kontroll på mediene, sier Yilmaz til VG. les også Her sitter 170 journalister fengslet: – Det er fullstendig lovløshet i Tyrkia En rekke medier er blitt stengt i Tyrkia etter kuppforsøket sommeren 2016, med henvisning til unntakstilstanden.

Hovedstad i tyrkia

Videre truet han alle europeere på livet: «Hvis dere fortsetter å oppføre dere på dette viset, kan i morgen ingen europeer, ingen vestlig, lenger ta et steg på gata i sikkerhet og fred noe sted i verden! » På et folkemøte i hovedstaden Ankara 2. april gikk Erdogan videre. Han kalte EU for en «korsfarer-allianse», intet mindre, for å piske opp religiøst sinne. Alle lederne i EU var samlet i Roma for å feire sekstiårsdagen for Roma-traktaten 25. mars, og dagen før hadde de et møte med pave Frans. «Alle lederne i EU-landene dro til Vatikanet og lyttet underdanig til paven. Forstår dere nå hvorfor de ikke har tatt Tyrkia inn i EU i løpet av 54 år? Det er klart og tydelig, det er en korsfarer-allianse. 16. april vil også være dagen for å evaluere dette. » Folkeavstemninga skal altså også ta stilling til forholdet mellom Tyrkia og EU. Fra før av har han gjort det til folkeavstemning om for eller mot Erdogan. Hans trofaste kaller ham «reis» («hode»). Motstanderne kaller ham «den nye sultanen».

I dag innledet Deres Majesteter Kongen og Dronningen et tre dagers statsbesøk til Tyrkia. Det er stadig økende samhandling mellom Tyrkia og Norge, og dette er første gang det gjennomføres statsbesøk mellom våre to land. En høytidelig kransenedleggelse ved Atatürks mausoleum innledet besøket i dag morges. Landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk ble Tyrkias første president i 1923. Han ledet etableringen av en moderne, sekulær stat etter oppløsningen av det gamle osmanske imperiet. Velkomstseremoni Kongen og Dronningen ble ønsket offisielt velkommen til Tyrkia av sitt vertskap, H. E. President Abdullah Gül og fru Hayrünnisa Gül utenfor Presidentpalasset i Ankara. Etter begge lands nasjonalsanger, inspiserte Kong Harald og President Gül æresvakten, før delegasjonene ble presentert. Møter mellom delegasjonene Etter nærmere samtaler mellom Kongeparet og Presidentparet, ledet Kong Harald representanter for den norske delegasjonen i møte med President Gül og hans delegasjon. Det vil foregå en rekke møter mellom norsk og tyrkisk næringsliv og forvaltning disse dagene.

Hovedstad i tyrkia now

Søndagens avgjørende valg Når Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (64) stiller til gjenvalg på søndag, er HDP det partiet han frykter mest: Kommer HDP over sperregrensen på ti prosent, vil det kunne frarøve Erdogans regjeringsparti AKP flertall i parlamentet. Kurderne er landets største etniske minoritet, men har aldri fått rettighetene de har bedt om. Bakgrunn: Dette er kurdernes kamp På torget i Diyarbakir ropte folkemengden slagord som nok vil oppfattes som sterkt fornærmende av presidenten: «Morderen Erdogan», sa de taktfast mens de hyttet med nevene. FOLKEFEST: Flere tusen HDP-tilhengere var til stede under partiets massemøte i Diyarbakir onsdag kveld. Områdene i sørøst, Diyarbakir inkludert, har i flere tiår vært åsted for blodige kamper mellom tyrkiske myndigheter og det terrorstemplede kurdiske arbeiderpartiet PKK, som krever kurdisk selvstyre. les også Kurdiske Rozerin (16) ble skutt av tyrkisk skarpskytter Konflikten eskalerte på nytt i 2015, like etter at HDP gjorde et brakvalg og AKP mistet parlamentsflertallet.

Søk Nettsteder / artikler By / land Sosiale media Del / følg oss: Facebook Follow Twitter Besøk oss: Facebook Twitter Tilbake Innstillinger Min hjemby Mine tall Min brukerkonto Mine kalender-hendelser Min klokke Personlige data Betal-tjenester Logg inn Tilbake Hjem Kontakt oss Om oss Biblioteket Tilbake Klokka Sommertid - normaltid Tidsforskjell Personlig verdensur Regn om tidspunkt Verdensur – utvidet Alarm-klokke online Klokke-artikler Tilbake Tidssoner Finn tidsforskjell Beste tid å ringe? Retningsnummer Kart over tidssoner Tidssoner oversikt Tilbake Kalender Kalender: Alle tjenester Kalender 2020 Kalender 2021 Lag PDF-kalender Legg til hendelser Skolerute 2019-2020 Månedskalender Hvilken uke er det? Lag en kalender Helligdager i Norge Off. fridager i verden Når er 13. en fredag?

Hovedstad i tyrkia o

De har alt, er mer kjent, men har ikke tittel som hovedstad. Sydney er Australias mest kjente og best besøkte storby. Men den er ikke hovedstad. Foto: Craig Jewell Vis mer Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon I de aller fleste tilfeller er landets hovedstad også regnet som den største, fineste, mest interessante og innholdsrike byen i landet. Noen gode eksempler er London, Paris, København, Buenos Aires eller Berlin. Men så finnes det en rekke byer som gjerne oppfattes som landets mest interessante og fineste, men som slett ikke er hovedstad. Lonely Planet har laget listen over byene som har alle kvaliteter en hovedstad burde ha, men som ikke holder tittelen. Du gjetter sikkert mange av dem uten å lese videre. New York New York er USA heftigste og mest besøkte storby. Det kryr av attraksjoner og spennende museer i byen, men det er den til sammenligning ganske så kjedelige Washington som faktisk er hovedstad. Innsidetips til New York Rio de Janeiro var hovedstad frem til 1960, men er fortsatt Brasils mest populære storby.

  • Hovedstad i tyrkia video
  • Hovedstad i tyrkia now
  • Vondt i kjeven og tennene lyrics
  • Berit Mørdre – Norsk biografisk leksikon
  • Microsoft av-test
  • Hovedstad i tyrkia restaurant
  • Hovedstaden i tyrkia istanbul
  • Og cs go team

Hovedstad i tyrkia 2

Statsoverhode Tyrkia Republikkpresident Recep Tayyip Erdoğan (2014) Statsminister Binali Yıldırım (2016) Statistikk Tyrkia By 855 Overflate 779. 452 km² Antall innbyggere 82. 004. 000 Innbyggere (2018) Diagram Befolkningstetthet 105, 2 /km² Kystlengde 7. 200 km² Omfang 9. 839 km² Forventet levealder 75, 8 År (2015), ♀: 78, 9 År, ♂: 72, 6 År Gjennomsnittlig antall år med skolegang 7, 9 År (2015) Indeks på menneskelig utvikling 0, 791 (2018) Brutto innenlandsprodukt 766 Milliarder US$ (2018) Diagram Årlig endring: 2, 6% 9.

– Offisielt var denne personen partinøytral, men alle vet at disse stedfortrederne er lojale mot AKP, sier Kurbanoglu da vi besøker ham på det lokale HDP-kontoret. 48-åringen satt i varetekt i tre og en halv måned, og risikerer fortsatt 15 års fengsel. – Det er ikke noe hold i noen av anklagene mot meg, derfor slapp jeg ut. les også Valget i Tyrkia: Disse vil ta makten fra Erdogan «Samme tilhengerbase som PKK» Samtlige HDP-kilder VG snakker med mener partiet ble et mål for regjeringen etter valgsuksessen sommeren 2015. – Plutselig ble vi fremstilt som terrorister. Da AKP mistet flertallet, begynte Erdogan å frykte at han ville miste makt og gikk til krig mot oss. Denne krigen pågår fortsatt, sier Kurbanoglu. les også Mannen Erdogan frykter møtte i retten etter 435 dager – Hva er egentlig forholdet mellom HDP og PKK? – Vi kan ikke nekte for at vi deler den samme tilhengerbasen, det samme folket. De som slåss for PKK har sin bakgrunn i Diyarbakir. Men ideologien er forskjellig: PKK er mer venstrevridd, vi inkluderer alle typer.

Hovedstad i tyrkia video

Fra 2015 og fortsetter gjennom 2016, opplevde Tyrkia en oppblåsing i terroristvold, inkludert store angrep i Ankara, Istanbul, og i den overveiende kurdiske sørøstlige delen av Tyrkia. Den 15. juli 2016 forsøkte elementer fra de tyrkiske væpnede styrker et kupp som i siste instans mislyktes etter utbredt populær motstand. Mer enn 240 mennesker ble drept og over 2000 skadd da tyrkiske borgere tok på gata en masse for å konfrontere kuppstyrken. Som svar har de tyrkiske myndighetene arrestert, suspendert eller avvist mer enn 100 000 sikkerhetspersonell, journalister, dommere, akademikere og tjenestemenn på grunn av deres påståtte forbindelse med forsøksloven. Regjeringen anklaget tilhengere av en islamisk transnasjonal religiøs og sosial bevegelse for angivelig oppstart av det mislykkede kuppet og betegner tilhengerne som terrorister. Etter den mislykkede kuppet innførte den tyrkiske regjeringen en nødsituasjon i juli 2016 som er forlenget til juli 2017. Den tyrkiske regjeringen gjennomførte en folkeavstemning den 16. april 2017 som, når den gjennomføres, vil endre Tyrkia fra en parlamentarisk til et presidenssystem.

Imperiet ble grunnlagt etter at mongolene hadde fordrevet de fleste muslimene i dagens Iran og Irak inn i Tyrkia, hvor de samlet seg under Osman I. På sitt største omfattet Det osmanske riket hele Nord-Afrika, mesteparten av Sørøst-Europa og store områder i Asia. På 1800-tallet gikk imperiet inn i en lang nedgangsfase, og mistet stadig flere områder. Etter å ha deltatt på den tapende siden i første verdenskrig (1914-1918) kollapset riket. I 1924 ble restene omgjort til Den tyrkiske republikk, grunnlagt av Mustafa Kemal, som kaltes Atatürk: «tyrkernes far». Alle spor av en religiøs stat ble fjernet, og skillet ble nedfelt i den nye grunnloven. Atatürk døde i 1938, men partiet han grunnla ble sittende med makten til 1950. Da kom Det demokratiske partiet (DP) til makten. De neste tre tiårene ble preget av politisk uro, og militæret grep inn og avsatte regjeringene i 1960, 1971 og 1980, av ulike årsaker. Fra 1984-1999 var det full krig mellom det tyrkiske militæret og geriljahæren til folkeslaget kurdere, PKK.

  1. Dikt til venn
  2. Dyreklinikk bergen priser hotel