Hva Er En Debatt
SubjectMaterial Fagstoff Fagartikkel Repeter hva sjanger er for noe, og hvordan vi bruker sjangerbetegnelser. Hva er en sjanger? Ordet sjanger betyr slekt, type, kategori, klasse eller art. Vi bruker begrepet når vi kategoriserer skriftlige og muntlige tekster, filmer, bilder, musikk osv. Her er noen eksempler: Filmsjangrer actionfilm, science fiction-film, dokumentarfilm Musikksjangrer pop, rock, folkemusikk, symfoni Muntlige tekster konfirmasjonstale, intervju, salme, bønn, vits Hvor mange sjangrer fins det? Dette spørsmålet er det faktisk umulig å svare på. Når vi skal beskrive en tekst og plassere den i en bestemt sjanger, kan vi velge mellom flere kjennemerker eller kriterier. Vi kan for eksempel klassifisere tekster etter kriterier som: Innhold bilreportasje, kjærlighetshistorie Form formelt brev, limerick, samtale Formål invitasjon, takkebrev, lærebok Sender ekspertuttalelse, leserinnlegg, elevtekst Mottaker (målgruppe) barnebok, ungdomsfilm Medium radioteater, telefonsamtale, tv-debatt Situasjon konfirmasjonstale, jobbintervju Én tekst – flere mulige merkelapper Én og samme tekst kan beskrives på ulike måter.
Hva er adverb
Om Ahmed, bosatt i Norge i 2019, ser på det som rimelig å være sint på grunn av noe en belgisk konge gjorde i Kongo for 100 år siden, så er det bare å skrinlegge et hvert håp om noe som kan ligne fredelig sameksistens her i verden. For da finnes det ingen som ikke bør være veldig sinte på noen. Kinesere, japanere, vietnamesere, filippinere, franskmenn, nordmenn, eritreere, sørafrikanere, indere, russere, polakker, kongolesere, vestpapuanere, timoreser, koreanere og pakistanere. Alle sammen har noen de bør være eitrende sinte på i mange tiår til. Det er neppe en konstruktiv plan, virker det som. Selv skal jeg forsøke så godt jeg kan å ikke være sint i 100 år hverken på «mine» svenske eller danske koloniherrer, eller på tyske okkupanter og alle deres allierte. Eller – for den saks skyld – på fordums slavedrivere i Nord-Afrika. Et par andre ting i Ahmeds tekst ber også om oppfølging. Hun mener at vi har blitt «indoktrinert med forskjeller» om folk med forskjellig hudfarge. Er det lærerne våre som bedriver denne indoktrineringen?
Boka Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg kan vi for eksempel kalle både en ungdomsroman og en oppvekstroman. Den første betegnelsen viser til målgruppa, den andre legger vekt på innholdet. Betegnelsen vi velger viser til de sidene ved teksten som vi vil framheve. Løs noen enkle oppgaver om sjangerinndeling.
Bøkene vi leser på skolen? Eller er det NRK? Både skoleverket vårt og NRK har jo bare innen de siste to ukene blitt anklaget for systemisk rasisme. Men jeg kan ikke huske å ha blitt utsatt for denne prosessen selv, så jeg må spørre. les også Sagaen om Sagen En ting VG for øvrig bør følge opp, er Ahmads fortelling om at hun ble dyttet ut av klassebildet sitt fordi hun hadde feil hudfarge. Dette kan ikke ha vært lenge siden, og denne læreren og dette klassebildet burde være enkelt for VG å finne. Dette er et grelt eksempel på grov, grov rasisme, og en lærer som oppfører seg slik bør ikke få beholde jobben. Uansett er det viktig at vi har en noenlunde balansert forståelse av historien som har formet våre oppfatninger. En feiltolkning kan føre til mye, blant annet sinne som muligens kan dempes av en bredere forståelse. Publisert: 14. 11. 19 kl. 13:41 Oppdatert: 14. 15:24 Kommersielt samarbeid: Rabattkoder Euroflorist rabattkode Stormberg rabattkoder rabattkode Ellos tilbudskode Eurodel rabattkode
Det har også skjedd en del ting i Afrika siden Kong Leopold herjet for «bare 100 år tilbake». Borgerkriger i Somalia, Mosambique, Sudan, Angola, Elfenbenskysten og Sierra Leone, bare for å nevne noen. Brutale diktatorer som Idi Amin, Muammar Gaddafi, Jean-Bédel Bokassa, Mobutu Sese Seko og Omar al-Bashir har drept millioner, og de er også bare et lite utvalg. Folkemordene i Rwanda, Nigeria og Sudan er vanskelige å overse. Er Ahmed også personlig sint på alt dette? Om det er det at folk er blitt påført skade som gjør henne sint, så burde hun jo være det. Og jeg kan nærmest garantere at mange av disse hendelsene og figurene har fått adskillig mindre plass i fagbøker enn kong Leopold. Så kan vi jo si at alt dette var europeeres feil. Om man vrir intellektet sitt i kringleform, så klarer man det. Men da må man samtidig fremstille afrikanere som ansvarsløse barn uten egen vilje og evne til å utføre noe som helst, og det tror jeg ingen av oss er villige til å gjøre. les også Politisk ukorrekthet for enhver pris Mer grunnleggende: hvor lenge er det klokt å være sint for historiske hendelser?
Han konkluderte med at journalisten ikke var der for å snakke med ham, men for å snakke om seg selv. Jeg undres om dette er noe lærer Salma Ahmed tar med i den historiske delen av sin begrunnelse for hvorfor folk som er mørke i huden er så sinte, som hun selv sier det. les også Rasisme-debatten: – Derfor er jeg lei Hun begynner med at «vi» – altså folk som er mørke i huden – har blitt slavegjort. Og det stemmer jo. Det har de fleste blitt. Slavedrift har aldri vært spesifikt afrikansk. Det har vært verdensomspennende. En global institusjon. Ahmed sier så at det er mye folk ikke vet. Men det virker ikke som om hun selv vet så mye om dette, hvilket gjør sinnet hennes litt malplassert. Det var jo tross alt afrikanere som brakte afrikanere ut til de europeiske skipene som seilte opp og ned kysten. Og som blant annet solgte afrikanske slaver til andre afrikanere. Når Henry Stanley som første europeer krysset det afrikanske kontinentet sammen med sin arabiske slavehandler og fant store deler av det tomt, så var det altså afrikanere som hadde tømt det.
Hva er 815 nummer
- Hva er roaming
- Hva er egentlig en mamma? | Nordnorsk Debatt
- Hva er en debatt e
- Lasagne uten kjøtt van
- Veps på engelsk
- Alltinn.no selvangivelsen 2017
- Hytte i sverige til salgs
- Hva er ct undersøkelse
Informasjonskapsler og personvern Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern. Les mer Ok, jeg skjønner
Eller er det nettopp i en slik kritikk at sjangeren ishavsroman gjenoppstår? Slike spørsmål er blant dem som diskuteres under Festspillene i Harstad i år, i Arctic Arts Summit, verdens første arktiske kulturtoppmøte. Og samtidig kan man jo benytte sjansen til å lese Lars Hansens romaner på nytt.
Hva er en ishavsroman? Lars Hansen gir i sin siste roman Odin klarte det (1944) en beskrivelse som kan sies å sirkle inn dette begrepet. I starten heter det, der vi følger tankene til kaptein Jens Kvitt: Kapteinen fortsatte videre inntil han ble stående på ytterste enden av utstikkeren som stod som fender for havsjøen mot ytre havnen, hvor ishavsflåten lå i opplag. Verdens eneste ishavsflåte, som ble drevet av verdens eneste virkelige shavsfolk. Ishavsgasten, hvis eneste leveveg i generasjoner hadde vært å hente maten sin ut av isbaksen. Ja, slik var det, slik er det og slik burde det fortsette å være, for de norske ishavsgaster er det eneste folk som kan hente næringen sin ut fra selve polarisen. Det åpne havet er ikke noe for ham. Det åpne hav er for alle andre sjøfolk, men de må holde nesen sin vekk fra isbaksen. Både for dem og for deres farkoster er isbaksen selve undergangen. Døden. Tilintetgjørelse er isbaksen for alle andre enn for ishavsgasten. Ishavsroman er altså definert av de to størrelsene yrke og setting.
Dette er ikke spørsmål jeg tar lett på. Alt i alt synes jeg likevel det er vanskelig å forstå mindretallets endelige begrunnelse for å være imot. De sier blant annet at det alltid har vært slik at barnets mor må være dets genetiske mor. Men hva er egentlig en mamma? Kan en mamma virkelig reduseres til antall gener hun har til felles med sitt barn? Og hva da med det faktum at et hvert menneske deler 99, 8% av alt DNA med alle andre mennesker? Det er med andre ord svært lite som skiller deg fra meg, uansett biologisk slektskap. I tillegg fremgår det av bioteknologirådets uttalelse at den voksende kunnskapen om epigenitikk viser at kvinnen som bærer frem barnet trolig bidrar til å prege fosterutviklingen mer enn tidligere antatt. Det finnes mange ulike mammaer, for eksempel bonusmamma, fostermamma, biologisk mamma, reservemamma, genetisk mamma, juridisk mamma. For meg er det kjærlighet og omsorg for barnet som avgjør om en mamma er en mamma og en pappa er en pappa. Uløselige bånd som er knyttet gjennom timer, dager og år sammen.
September 5, 2021