Aggressiv Brystkreft Prognose
Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript. Fagansvarlig Bjørn Naume Onkolog Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus HF Sist godkjent 22. 01. 2015 Leveutsiktene etter diagnostikk og behandling har kontinuerlig bedret seg gjennom mange tiår. Dette skyldes blant annet økt bruk av mammografiscreening, som gir tidlig oppdagelse av sykdommen, og forbedrede behandlingsformer. Cirka 2/3 blir friske av sykdommen. 5-års overlevelse uten tegn til tilbakefall, alle stadier medregnet, er mer enn 80%. Ved utgangen av 2013 var det i Norge 41 224 kvinner med diagnosen brystkreft. Brystkreft er den viktigste årsak til tapte leveår hos kvinner opp til 65 år og rangerer således foran både hjerte-/karsykdommer og ulykker. Prognosen er sterkt avhengig av stadium. Fem års relativ overlevelse hvor sykdommen er begrenset til brystet (stadium I), er for årene 2008-12 99. 1%, mot 26. 6% hvis det foreligger fjernspredning på diagnosetidspunktet.
Prognose for brystkreft
– Jeg skal nå i gang med å analysere rundt 1400 nye pasientprøver. Jo flere pasienter vi inkluderer i analysene, jo sikrere kan vi være på at resultatet vi sitter med også vil være gjeldende for fremtidige pasienter, sier Fleischer. Neste steg for forskningsgruppen er å forske på prediktive biomarkører. Det vil si markører som har evnen til å peke ut pasienter som kommer til å ha mer utbytte av en type behandling enn en annen. – Dette er stor mangelvare i dagens behandling og vi håper vår forskning kan bidra til at pasientene får den riktige behandlingen med en gang, avslutter professor Kristensen. Dette prosjektet er ett av fem prosjekter som er støttet med penger som ble samlet inn under fjorårets Rosa-sløyfe aksjon. Vi håper årets aksjon skal bringe inn penger til flere nye og viktige forskningsprosjekt. Kjøp et Rosa-sløyfe produkt eller gi en gave nå. Les også om andre forskningsprosjekter vi støtter. Referanse Genome-wide DNA methylation profiles in progression to in situ and invasive carcinoma of the breast with impact on gene transcription and prognosis.
Slik kan vi være sikre på at vi har gitt riktig medisin til riktig pasient. Hvis vi ikke ser noen effekt av behandlingen kan vi raskt skifte til en forhåpentligvis bedre medisin, påpeker Moestue. - Nå har vi funnet ut hvilke stoffer som kan fungere som biomarkører for behandlingseffekt. Da kan vi utvikle skreddersydde MR-metoder for å måle disse biomarkørene i pasienter, legger Moestue til. Kliniske studier Siver A. Moestue. (Foto: Privat) Den kvantitative billedanalysen er en metodikk som kan testes for bruk i rutinelaboratorier ved sykehus umiddelbart og kan brukes til svært mange ulike analyser. MR vet vi at allerede er en etablert metodikk i klinikken. - For å kunne bruke akkurat denne metodikken for pasienter med basal-lignende brystkreft er vi derimot avhengige av å kjøre kliniske studier først, og de håper jeg vi kan komme i gang med allerede til høsten, sier Bjørkøy. - Jeg er fasinert over at grunnforskningen som jeg har vært en del av nå har kommet så nær klinikken. Vi var langt fra hverandre da jeg begynte min forskerkarriere for tjue år siden, sier Bjørkøy.
– Målet med vår forskning er at den skal bidra til at ingen pasienter skal bli overbehandlet og ingen skal bli underbehandlet. Dette gjelder både for tidlige stadier av brystkreft og for de pasientene som lever med spredning, poengterer Kristensen. Ved å studere vevsprøver fra 285 norske pasienter og 583 pasienter fra en stor internasjonal studie har forskerne funnet en gruppe mulige biomarkører som er synlige veldig tidlig i sykdomsutviklingen. Disse kan skille mellom pasienter med høy og lav risiko for å utvikle aggressiv sykdom og eventuelt dø av brystkreft. Rent praktisk betyr dette at de som har høy risiko bør få mer intensiv tilleggsbehandling etter operasjon. De som har lav risiko trenger derimot kanskje mindre eller ikke noe behandling utover operasjon. Slik vil begge grupper få økt sin livskvalitet ved å forebygge tilbakefall og unngå unødvendige bivirkninger og seneffekter. Genene våre kan fortelle oss mer enn vi aner Med dagens teknologiske utvikling kan vi finne ut utrolig mye mer om kroppen vår enn vi kunne før.
Spekteret viser noen av de vanligste metabolittene vi kan se med MRS (MR Spektroskopi). Hittil har vi klart å identifisere mer enn 30 metabolitter i brystkreft som er involvert i flere viktige cellulære mekanismer som celledeling, fornyelse og nedbryting av cellemembran, og glukose- og glutaminomsetning. Metabolittprofilene er blitt assosiert med kliniske parameter som tumorgrad, overlevelse og behandlingsrespons. I studien vår har vi undersøkt biopsier fra 75 brystkreftpasienter fra Hospital og Molde sykehus. Biopsiprøver til MRS analysen ble tatt under operasjonen ved fjerning av primærtumoren og lagret i flytende nitrogen (minus 196 °C) for å unngå nedbrytning av metabolitter. I denne studien fant vi signifikante forskjeller i metabolittprofilene fra pasienter med trippel-negativ brystkreft og de som har positivt-reseptor status. Pasienter med trippel-negativ brystkreft har en metabolsk profil som er forbundet med høyere aggressivitet. Vi fant høyere konsentrasjoner av en type metabolitter kalt kolinforbindelser.
Bloggere: Maria Dung Cao, postdoktor (ISB) og Guro Fanneløb Giskeødegård, postdoktor (ISB) Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner i Norge. 1 av 12 kvinner vil få diagnosen i løpet av sitt liv, og mange vil i tillegg bli berørt som pårørende til en mor, datter, ektefelle eller venninne. Heldigvis er de aller fleste tilfeller mulig å behandle, og 80% av brystkreftpasientene er fortsatt i live 10 år etter diagnose. Her prepareres en brystkreftbiopsi for MR spektroskopisk analyse Det ikke alle vet er at brystkreft ikke er én sykdom, men en samling av ulike sykdommer som har ulik prognose og krever ulik behandling. Noen tumorer er sensitive til hormoner (østrogen og progesteron) og trenger disse hormonene for å vokse. I tillegg til standard behandling som kirurgi, kjemoterapi og/eller stråling får disse pasientene målrettet behandling mot hormonreseptorene på tumorcellene (for eksempel Tamoxifen), noe som kan hindre tumorcellene i å vokse og utvikle seg. Noen tumorer er derimot i stand til å vokse uavhengig av hormonstimulanse, og slike tumorer er generelt mer aggressive og har en dårligere prognose.
KreftOverlevelse: Første tegn til brystet kreft progresjon
Andre tumorer igjen har unormalt mange kopier av et spesifikt gen, HER2, og dette genet fremmer tumorvekst og gjør tumoren mer aggressiv. Heldigvis finnes det også målrettet behandling for slike tumorer (for eksempel Hercerptin). Slik målrettet behandling gir denne pasientgruppen med aggressive tumorer en bedre prognose. Bildene viser brysttumor som er østrogenreseptor-positiv (venstre) og HER2-positiv (midten) analysert ved farging av reseptor (immunohistokjemi), og HER2-positiv analysert ved farging av DNA (FISH) (høyre). Bildene er tatt av Professor Anna Bofin, LBK, NTNU. En gruppe tumorer er det vi kaller trippel-negative. Disse er negative for HER2 overuttrykk og for reseptorer for østrogen og progesteron. Det vil si at det ikke finnes noen målrettet behandling av slike tumorer, og pasientene tilbys derfor kun ulike former for klassisk kjemoterapi. Trippel-negativ brystkreft forekommer i omtrent 10-15% av pasientene, og er ansett som den mest aggressive undergruppen av brystkreft.
- Langtidsstekt lammestek og fløtegratinerte poteter med sjalottløk og parmesanost | Siws matblogg
- Slipe gulv - Bislett Gulv - Sliping av tregulv og grunnarbeidet
- Statens vegvesen svolvær
- Lys i tunnelen for aggressiv brystkreft – Kreftforeningen
- Cruise i middelhavet 2018 free
- Silje Nordnes og Fay Wildhagen - Slik reagerte kjæresten da forholdet ble avslørt på «direkten» - Se og Hør
- Slår alarm om nye Oslo-tall:- En totalt segregert by - Dagbladet
- Hurtigbåt stord bergen center
- Trygve magnus slagsvold vedum
- Når ble eu stiftet
- Katter som sloss md
Vi har derfor utviklet metoder for å kunne måle dette, sier professor og prosjektleder Geir Bjørkøy ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Signalfeil i cellene Inne i alle cellene våre er det et stort nettverk av signalveier som krysser hverandre mange ulike steder og har stor påvirkning på hverandre. Gjennom disse signalveiene kontrollerer cellene blant annet celledelingen. Feil i disse signalveiene kan derfor føre til ukontrollert cellevekst og dermed kreft. – Du kan sammenligne det med T-banenettet for en storby hvor de ulike linjene bindes sammen av mange felles knutepunkter. Dersom det er signalfeil på en linje vil dette påvirke trafikken til mange av de andre linjene også, forklarer Bjørkøy. Illustrasjonsfigur: For pasienter med basal-lignende brystkreft er det tidligere vist at de ofte har feil i en signalvei som kalles PI3K slik at denne er overaktiv i cellene. Dette påvirker mange funksjoner i cellene. Flere målrettede medisiner som hemmer akkurat PI3K signalveien er under utprøving i kliniske studier for pasienter med basal-lignende brystkreft.
– Jeg tror at MR kan være et enkelt og godt verktøy for å måle effekten av disse medisinene. Slik kan vi være sikre på at vi har gitt riktig medisin til riktig pasient. Hvis vi ikke ser noen effekt av behandlingen kan vi raskt skifte til en forhåpentligvis bedre medisin, påpeker Moestue. – Nå har vi funnet ut hvilke stoffer som kan fungere som biomarkører for behandlingseffekt. Da kan vi utvikle skreddersydde MR-metoder for å måle disse biomarkørene i pasienter, legger Moestue til. Til venstre ses et MR-bilde av et tverrsnitt gjennom en kreftsvulst i brystet til en forsøksmus. Til høyre ses et såkalt spekter som er dannet ut i fra MR-bildet. Det røde spekteret viser mengden av et stoff i metabolismen før behandling. Det blå spekteret viser at mengden av stoffet har økt etter behandling og at medisinen har effekt. Foto: Siver A. Moestue. Kliniske studier Den kvantitative billedanalysen er en metodikk som kan testes for bruk i rutinelaboratorier ved sykehus umiddelbart og kan brukes til svært mange ulike analyser.
September 6, 2021