Siste Istid Norge – Siste Istid Norme Iso
I denne oppgaven skal dere starte med å tenke dere at en gruppe forskere kommer med følgende påstand: "Norge var ikke dekket av en isbre under siste istid. " 1. Oppdrag Dere får i oppdrag å bevise det motsatte - at Norge var dekket av en isbre under siste istid. For å løse oppdraget må dere samle bevis. Bevisene skal bestå av spor etter isbreen og de skal dere lete etter ute. 2. Forberedelser Først må dere gjøre forberedelser. Diskuter hva som kan brukes som bevis og sett opp en oversikt (sjekkliste). Husk det dere har lært om isbreer og landformer. Tenk også igjennom hvordan sporene etter isbreen kan sees i landskapet. Bruk kart til å gjøre dere kjent med området som skal undersøke. Digitale kart finnes på (eller utleverte papirkart). Studer også kart som viser utbredelsen av isen under siste istid (2018-utg: s. 76, eldre utg: s. 74). 3. Feltarbeid I undersøkelsesområdet gjør dere nøye observasjoner og ser etter om det finnes spor etter en isbre. Forsøk å tolke det dere ser og om det kan være et bevis for at isbreen har dekket området.
Siste istid norge 2
Det kan være berggrunn som er polert og erodert, eller det kan være spesielle landformer. Bruk sjekklista dere lagde i forkant. Beskriv det dere ser og forklar hva som har skapt dette. Tegn figurer og ta bilder. Merk av på kartet hvor fenomenene er funnet. Vurder også om det er fenomen som kan støtte forskernes påstand. 4. Etterarbeid i klasserom Gå igjennom notater, figurer og bilder. Vurder hvilke observasjoner som kan brukes som bevis og hvorfor (begrunnelse). Vurder også om det er observasjoner som støtter forskernes påstand. Lag et dokument der bevismaterialet presenteres. Det må inneholde både en beskrivelse av bevisene og begrunnelse for hvorfor det er gyldige bevis. Teksten skal støttes av bilder. Presenter en konklusjon som bygger på bevisene. Dersom dere ikke finner spor etter en isbre, viser det at påstanden er riktig? Diskuter dette. 5. Presentasjon Presenter bevisene for resten av klassa og sammenlign med andres bevismateriale. Etter presentasjonen kan det åpnes for kritiske spørsmål – er bevisene som legges fram overbevisende?
Dagens landhevning i Skandinavia kan gi oss en pekepinn på hvor tykk isen var under siste istid. I sentrale deler av isdekket var istykkelsen trolig ikke mye mindre enn 2 000 meter. Figur 1. Tre ulike modeller av siste istids maksimum (LGM); øverst ICE-4G (til venstre) og ICE-5G (i midten), til høyre AA1. Stiplet linje viser 1 000 meters istykkelse; mørk blå farge >2 000 meters istykkelse. Maksimal istykkelse i ICE-4G er 3 600 meter, i ICE-5G 3 100 meter og i AA1 2 800 meter. Klikk for større figur. Glasiasjonshistorien i forbindelse med siste istid er kjent fra observasjoner av endemorener. Det er kartlagt endemorener over hele Nord-Europa og med ulike aldre, mens istykkelsene ikke er gjenstand for observasjoner. Isens tykkelse er derfor gjenstand for diskusjon blant forskere, og i ulike studier er det betydelige variasjoner på isens tykkelse. Det har for eksempel blitt argumentert for at de høyeste fjelltoppene i Norge ikke har vært dekket av is under siste istid. En av de mest kjente modellører av landhevning etter siste istid, Dick Peltier, har publisert forskjellige globale modeller for isavsmeltingen.
Micro siste
- Siste istid norge in totowa
- Den siste istid i norge
- Bilder av sommerfugler og blomster
- Skulle ønske norske filmer og serier fikk Blu-Ray utgivelse : norge
- Siste istid norge pa
- Siste istid norme iso
Vi har (som nevnt i lenkene ovenfor) tidligere brukt tilting av gamle strandlinjer som argument for vår jordmodell. Det viser seg at modellen 0, 75xAA1 gir betydelig lavere tilting enn AA1 gjør. Dette peker også i samme retning – betydelig lavere istykkelser enn AA1 gir dårlig match med observasjonene. LES OGSÅ: Hva foregår under Lofoten? Figur 2. Beregnet landhevningshastighet med de fire modellene for siste istids maksimum og påfølgende avsmelting (i mm/år). Øverst er ICE-4G (til venstre) og ICE-5G (til høyre), nederst AA1 (til venstre) og 0. 75xAA1 (til høyre). Rød linje viser null-verdi i alle figurene. Referanse Fjeldskaar, W., 2000: An isostatic test of the hypothesis of ice-free mountain areas during the last glaciation. Norsk Geol. Tidsskrift vol. 80, 57-62
Hvor tykk var isen under siste istid?
Disse omfatter isens utbredelse og tykkelse i 1 000-års tidssteg, og de to siste er publisert 1994 og 2004 (de kalles ICE-4G og ICE-5G). I figur 1 (over) viser vi siste istids maksimum for våre områder i disse to modellene (til venstre og i midten i figur 1). I modellen til høyre i figur 1 viser vi vår egen modell av siste istids maksimum (som kalles AA1). Metoden som vi bruker til å beregne is-tykkelsen består av følgende elementer (Amantov & Fjeldskaar, 2013): 1. Gjøre et første estimat av is-tykkelsen basert på visko-plastiske egenskaper ved isen, slik vi kjenner fra dagens isbreer. 2. Modifisere istykkelsene på grunn av topografien under isen. 3. Eventuelt korrigere istykkelsene i 2) med henblikk på mulige isstrømmer, områder med ulik avsmelting og annet. Som vi ser er det variasjoner i tykkelsene i de ulike modellene, selv om et fellestrekk er at istykkelsen i sentrale deler av siste istids maksimum (LGM) overgår 2 500 meter. Disse modellene for LGM og påfølgende avsmelting (og andre forskeres ismodeller) er brukt til modellering av jordas respons, og for å kartlegge jordas egenskaper.
September 6, 2021