Protein I Blodet
(Foto: Kreftregisteret) Forskeren fant ut at nivåene av visse stoffer i blodet på et tidlig tidspunkt var annerledes hos de som etter hvert fikk kreft, enn hos friske. Dette gjaldt for både hjernekreft, lymfekreft og beinmargskreft. Disse stoffene ser dermed ut til å ha sammenheng med utvikling av disse kreftformene. Studiene bygger på blodprøver fra tre ulike biobanker, deriblant Janus-banken i Norge. —Vi har samarbeidet med Späth og medarbeiderne om denne spennende forskningen i årevis. Janusbanken er unik i verdenssammenheng på grunn av den lange oppfølgingstiden og det store antall krefttilfeller. I tillegg er det en styrke at prøvene er innsamlet forut for en kreftdiagnose, sier forsker Hilde Langseth til Hun leder Janus serumbank ved Kreftregisteret. I tillegg har forskerne brukt biobanken NSDHS i Västerbotten og EPIC i Europa. Hjernekreft - høye nivåer for cellevekst En av studiene viste at risikoen for å utvikle hjernekreft har sammenheng med en lett forhøyning av to proteiner i blodet allerede 15 år før kreftdiagnosen.
Måle protein i blodet
Hva er Waldenstrøms makroglobulinemi (WM)? Waldenstrøms makroglobulinemi er en kreftsykdom i en bestemt type lymfeceller (B-lymfocytter). Den er karakterisert ved at disse cellene produserer store mengder av et protein (ulike betegnelser brukes - monoklonalt protein, makroglobulin, M-komponent, immunglobulin, IgM) som finnes i blodet. På grunn av de store mengdene med makroglobulin som strømmer ut i blodet, kan blodet bli tykt og seig, hyperviskøst. WM oppdages ofte tilfeldig ved utredning av høy blodsenkning (SR) eller unormale funn av proteiner i blodet (ved elektroforese) hos symptomfri person. Mange pasienter har på diagnosetidspunktet få eller ingen symptomer. Det er ikke grunnlag for å starte behandling før det foreligger plagsomme symptomer. Tilstanden er preget av to sykdomsbilder: Det seige blodet (hyperviskositetssyndrom). Hyperviskositeten gjør at blodet sirkulerer dårlig og at små blodårer kan tilstoppes. I tillegg kan det unormale proteinet utløse reaksjoner i immunsystemet som kan gi nervesmerter, forstyrrelser i blodlevringssystemet (koagulasjonssystemet) og en lang rekke andre fenomener.
Et forholdsvis hyppig fenomen er synsforstyrrelser og redusert syn. Oppfylthet i magen kan skyldes forstørret milt og lever. Lymfeknutene kan hovne opp. Det kan oppstå ulike typer hudforandringer. Og du kan oppleve mageplager med diaré og blødninger. Diagnosen Påvisning av betydelige mengder protein i blodet (IgM) ved en blodprøve som betegnes elektroforese, gir sterk mistanke om diagnosen. Hvis legene ved undersøkelse av beinmargen finner kreftceller i beinmargen, er diagnosen klar. Vanligvis vil det bli tatt en lang rekke blodprøver for å kartlegge sykdommen. Det tas som regel også røntgenbilder av lungene og skjelettet, eventuelt også CT bilder av brysthulen, magehulen og bekkenet. Behandling Formålet med behandlingen er i beste fall å kunne gjøre deg helt frisk, men dessverre er det ofte ikke mulig. I tillegg rettes behandlingen inn mot å unngå komplikasjoner til sykdommen. I noen tilfeller stilles diagnosen uten at du har symptomer eller plager. I de tilfellene har behandling liten verdi.
Dette gjaldt glioblastom, som er den vanligste og mest aggressive formen for hjernesvulst. Her analyserte forskerne blodprøver fra 593 personer som hadde fått kreftdiagnosen. Disse sammenlignet de med blod fra 590 friske personer. Proteinene hører til i gruppen av såkalte tyrosinkinaser. De er involvert i cellenes signalsystem for vekst og dermed i utvikling av svulster. I denne studien var også de to norske forskerne Hilde Langseth og Tom Borge Johannesen med. På Kreftlex kan du lese mer om hjernekreft. - Funnene øker sjansen til å forstå hvordan kreftsvulster oppstår, sier Florentin Späth ved Umeå Universitet. (Foto: Umeå Universitet) Lymfekreft - mer immunmarkører I en annen studie fant forskerne en sammenheng mellom proteiner og risikoen for å få lymfekreft. De med kreft, hadde forhøyede nivåer av fire proteiner i blodprøver som var innsamlet 15-25 år før diagnosen ble stilt. Forskerne gjorde to studier på lymfekreft. Til sammen ble 388 kreftpasienter sammenlignet med like mange kontrollpersoner.
Høyt protein i blodet
- Protein i blodet barn
- Protein i blodet live
- Protein i blodet gravid
- Pynt til jul 3
Målet er å lage noe som ligner en graviditetstest, som med én eller to streker gir svaret på om pasientene har hatt blødning eller blodpropp, om de trenger kirurgi eller proppløsende medisin, forteller forskningsleder Kristi Grønvold Bache i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Biomarkørstudien er en del av stiftelsens brede og ambisiøse satsning på å utvikle akuttmedisinsk diagnostisering og behandling av folkesykdommen slag, som hvert år invalidiserer tusenvis av nordmenn. To fluer i en smekk I 2016 rullet den spesialbygde slagambulansen ut på veiene i Østfold, utstyrt med Norges første mobile CT-skanner. Da slo forskerne fast at anestesileger fint kan gjøre jobben i felt, som i dag er forbeholdt nevrologer på sykehus: Stille rett slagdiagnose. I april 2017 rullet slagambulansen ut på tokt igjen, denne gang for å finne ut om anestesileger også kan gi proppløsende behandling før ankomst til sykehuset. Biomarkørstudien skal gjennomføres samtidig. – Slagambulanseprosjektet gjør det mulig å ta blodprøver tidlig nok i sykdomsforløpet, forklarer stipendiat Karianne Larsen, som gjør sitt doktorgradsarbeid på resultatene fra prosjektet.
Protein i blodet
Noen alvorlige kreftformer er koblet til økning av visse proteiner i blodet så lenge som 15-25 år før man blir syk, viser svenske studier. Blodprøver fra norske personer er også med. Svenske Florentin Späth ville gå tilbake i tid for å undersøke om noe hadde skjedd i kroppen til kreftpasienter lenge før de fikk diagnosen. Og han fant forskjeller mellom friske og de som senere ble kreftrammet. Konsentrasjoner av visse proteiner hadde en tydelig sammenheng med fremtidig utvikling av kreftsykdom. Han fant ut dette ved å sammenligne blodet fra individer som var blitt rammet av kreft, med blodet til personer som hadde holdt seg friske. — Disse funnene øker sjansen for å kunne forstå hvordan disse svulstene oppstår, sier Florentin Späth, som er doktorand ved Umeå Universitet. Har brukt blod fra norske pasienter Forskerne analyserte nedfryste blodprøver som personene hadde avlagt mange år tidligere. - Janusbanken er unik i verden ved at blodprøvene er samlet inn over lang tid, og før en kreftdiagnose, sier Hilde Langseth som leder Janus Serumbank.
Noen plasmaproteiner, blant annet albuminene, fungerer som materiale for oppbygging og vedlikehold av organismens celler. Disse plasmaproteiner brytes ned til aminosyrer eller til brokker bestående av relativt få aminosyrer ( peptider), for så av cellene å settes sammen til den typen proteiner disse trenger. Noen plasmaproteiner er transportproteiner, som for eksempel frakter med seg små mengder av viktige metaller, slik som jern og kobber. Blant globulinene, og særlig blant gammaglobulinene, finnes de såkalte antistoffer, som er viktige for organismens beskyttelse mot infeksjoner. Blant plasmaproteiner finnes også i små mengder en rekke viktige hormoner. Videre er noen av plasmaproteinene enzymer. Mengden av disse i plasma kan øke i forbindelse med ulike sykelige tilstander, noe som utnyttes diagnostisk. Fibrinogen er et viktig element i forbindelse med blodets koagulasjon. Enzymet trombin spalter fibrinogen til det aktiverte fibrin. Fibrinmolekylene polymeriserer og danner en blodpropp.
- Kan funnene innebære at det blir mulig å screene befolkningen, eventuelt at privatpersoner som ønsker det kan betale blodprøver for å undersøke om de har kreftrisiko om noen år? - Nei, ikke med disse analysene, sier Späth. Nivåer over tid Tidligere studier har ikke fanget opp forandringer i biomarkører ettersom de bare har vært basert på én blodprøve pr deltaker. Dermed har man ikke kunnet se hvordan nivåene av biomarkører har endret seg over tid. - Vi kan nå se at det kan være et poeng å ta flere prøver over tid før diagnose for å gå videre med forskning på hvilke biomarkører som kan forutsi utvikling av kreft, sier Florentin Späth. Janus har blod fra 300 000 nordmenn Prøvene fra Janus serumbank i Norge kommer fra 318 628 blodgivere i Oslo og omegn og personer som har deltatt i helseundersøkelser i Norge. Hjernekreftstudien er et godt eksempel på noe av styrken med Janusbanken, nemlig at prøvene er innsamlet fra friske personer som utvikler kreft senere i livet. — Siden vi har mulighet til å koble biobanken mot et komplett nasjonalt Kreftregister med detaljert informasjon om kreftdiagnoser, kan vi velge ut de prøvene som er tatt i et visst tidsrom før diagnose, sier Langseth.
Tre typer kreft Studien tok utgangspunkt i nedfryste blodprøver som deltakerne hadde tatt flere år tidligere, og blodprøvene kommer fra tre ulike biobanker; Janusbanken i Norge, EPIC i Europa og NSDHS i Västerbotten. Analysen av blodprøvene viser at noen typer stoffer i blodet på et tidlig tidspunkt var annerledes enn hos friske, og det gjaldt kreftpasienter som hadde fått diagnosen hjernekreft, lymfekreft og beinmargskreft. Ifølge studien ble det sett endringer i blodet hele 15 år før pasientene utviklet hjernekreft. Påvist tidligere Sammenhengen mellom forhøying av proteiner i blodet og utvikling av kreftsykdommer, har tidligere blitt påvist i andre studier. I en studie fra 2016, hvor Späth også var en av forskerne, så forskerne at risikoen for å utvikle hjernekreft har sammenheng med lett forhøying av to proteiner. Også når det gjelder lymfekreft har forskere funnet en sammenheng mellom forhøyede nivåer av fire proteiner og risikoen for å få lymfekreft. De høye proteinnivåene kunne man se hele 15-25 år før pasientene fikk diagnosen.
September 6, 2021