Gesimshøyde Flatt Tak
Bestemmelsens regler om høyde (og avstand) gjelder så langt ikke annet er bestemt i plan. I byggesaken skal kommunen fastsette plassering og høyde innenfor de rammer som følger av § 29-4 og gjeldende planer. I medhold av § 29-4, 4. ledd er det gitt nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i byggesaksforskriften (SAK10) § 6-2 om høyde. Av 1. ledd fremkommer følgende: " Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0, 3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig plannert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen". Når man vurderer høydebestemmelsen i pbl. § 29-4 er det viktig å ta utgangspunkt i hva intensjonen bak bestemmelsen faktisk skal ivareta. Det sentrale formålet bak bestemmelsen, foruten å sikre tilstrekkelig lys, luft og utsyn mellom bygg, herunder brannvernhensyn er å regulere bygningens høyde og volum, både ved nær og fjernvirkningen.
Gesimshøyde flatt tak mp3
Det skilles her mellom "tett" rekkverk som dannes ved at fasadelivet går opp forbi takflaten og danner en parapet (rekkverk) (fig. 4-11a), og hvor det benyttes åpent/transparent rekkverk (fig. 4-11b). Det forutsettes imidlertid at rekkverket for sistnevnte ikke monteres i flukt med eller ligger på utsiden av fasadelivet for ikke å skulle bli lagt til grunn for gesimsfastsettelsen. Årsaken er at elementet ikke skal kunne oppfattes visuelt og arkitektonisk som en del av fasadelivet, men være klart adskilt fra dette som et eget element og som ikke er del av selve konstruksjonen / fasaden. Dette innebærer i praksis at rekkverket må være montert tilbaketrukket på gesimsens takside. Det er også en forutsetning at rekkverket har en åpen, transparent og luftig karakter. Departementet gjør avsluttningsvis oppmerksom på at vi mener at det ikke finnes holdepunkter for å legge møblering av takterrasser e. til grunn, herunder parasoller, hagemøbler, planter/blomster mv., for fastsetting av høyder. Dette like lite som at dette ikke skal legges til grunn for andre typer balkonger, verandaer og terrasser i bygningenes fasadeliv ved vurdering av høyder mv.
Gesimshøyde flatt tak
Fastsetting av altan i skrå flate er vist i ny veileder "Grad av utnytting" (H-2300) utgitt av departementet 20. 01. 2014, se figur 4-9, side 46. Takterrasser på flate tak På samme måte som for altan i skrå flate mener departementet at det aldri har vært meningen at åpne/transparente rekkverk skal legges til grunn for gesimsfastsettelsen. Etter departementets vurdering er et åpent/transparent påmontert rekkverk ikke en del av bygningens konstruksjon og dermed skal det heller ikke skal legges til grunn for bygningens volum. Dette i motsetning til et rekkverk som dannes ved at fasaden videreføres opp over fasadelivet og danner en parapet (rekkverk). Departementet er klar over at en slik fortolkning for noen kan virke kompliserende (i motsettning til en regel hvor alle rekkverk uansett utførelse skulle inngå i gesimsfastsettelsen), men vi mener det må skilles mellom bygningsmessige konstruksjoner og mer åpne og lette påmonterte elementer. Etter innføring av ny byggteknisk forskrift (TEK10) av 26. mars 2010 nr. 489 ble ordlyden i § 6-2 endret.
- Gesimshøyde flatt take control
- Gesimshøyde flatt tak 2
- Gesimshøyde flatt tak movie
- På tur med dag otto sesong 4
- Mobil med lang batteritid list
- Gesimshøyde flatt tak online
- Tips mot depresjoner, i alle fall mindre depresjoner
- Ægir Gere & Freke|CASK
- Høsten er en fin tid å etablere plen – Grønn Vekst
- Gesimshøyde flatt tak today
- Lage snus selv fra «bunnen av» - freak.no
- Trondheim Sykkel - Trondheim, Norway
I tidligere teknisk forskrift (TEK) av 22. januar 1997 nr. 33 § 4-2 benyttet man benevnelsen brystning i stedet for begrepet parapet i dagens forskrift. Brystning er etter departementets syn et lite presist begrep for å beskrive hva og hvor mye "brystningen" (for eksempel takvinduoppbygning, rekkverk e. l. ) kunne stikke opp over takflaten, før den fikk betydning for gesimsfastsettelsen. I TEK10 § 6-2 benyttes nå det mer presise begrepet parapet for å beskrive at dette er snakk om et rekkverk som forlengelse av fasadelivet, slik det fremkommer av definisjonen av en parapet. Parapet [1] er i faglitteraturen beskrevet som en form for brystvern som er brukt om tett eller gjennombrutt gangvern og som ikke er detaljert som ballustrade eller rekkverk, ofte som supplerende horisontalt ledd over gesims for utvendig passasje. Begrepet er også brukt om slik passasje inklusive gangvern. Når det gjelder takterrasser på flate tak har departementet i ny veildening "Grad av utnytting" (H-2300) vist konkrete eksempler med gesimsfastsettelser for etablering av takterrasser med ulike rekkverksløsninger, se figur 4-11a og 4-11b, side 47.
September 6, 2021