Smerter I Leggen Ved Hvile
- Smerter i leggen ved hvile e
- Smerter i leggen ved hvile 2
- Smerter i benet ved hvile
- Gåturer mot smerter i beina | LHL
Men beinhinnebetennelse er den vanligste årsaken til at smerter oppstår på fremsiden og/eller innsiden av skinnleggen når man løper. 3 Symptomer og kliniske tegn Beinhinnebetennelse gir typisk verkende smerter på innsiden og fremsiden av leggen når man løper. Smertene er normalt lokalisert i den nedre halvparten av leggen. Enkelte beskriver smertene som kramper i leggen når man løper. Tilstanden utvikler seg over tid og kan ofte komme snikende på. I den tidlige fasen merker man ofte symptomene kort tid etter at man har begynt å løpe. Når man har løpt en stund vil symptomene typisk avta for så å vende tilbake igjen mot slutten av løpeturen. Verkingen i leggen vil normalt øke i intensitet etterhvert som tilstanden forverres. Dersom man ikke justerer ned aktivitetsnivået kan det til slutt bli så vondt at det blir umulig å fortsette å løpe og smertene kan også vedvare etter løpeturen. Hvilesmerter vil etterhvert oppstå i tilfeller der man ikke har sluttet å løpe til tross for smerter og ekstremt ubehag.
Smerter i leggen ved hvile e
Hovedsymptomet er leggsmerter som blir verre og verre under trening. I den tidlige fasen forsvinner smerten ved hvile, men etter hvert får man smerter også av hverdagslige aktiviteter. Ved mistanke om tretthetsbrudd er det viktig å undersøkes av lege eller fysioterapeut, og noen ganger kan det være nødvendig med total avlastning eller operasjon. Kompartmentsyndrom Leggmuskulaturen deles inn i fire såkalte losjer, eller compartments (fornorsket til kompartment). Disse losjene er omgitt av hinner, og hvis det blir trange forhold i disse hinnene, snakker vi om kompartmentsyndrom. Det kan være flere årsaker som fører til dette. Akutt kompartmentsyndrom kommer gjerne som følge av benbrudd eller støt/slag mot muskelen. Kronisk kompartmentsyndrom er relativt sjelden, og oppstår gjerne fordi musklene øker raskt i volum. Den er mest vanlig blant utøvere som driver med løp- og hoppidretter som håndball og fotball. I tidlige stadier anbefales avlastning og tøying av leggmuskulaturen, alternativ trening og en kort hvileperiode.
Belastningsskader bygger seg opp gradvis, og kan ikke knyttes til en bestemt hendelse. Årsaken er gjerne en overbelastning over tid. Fordelen er de kan forebygges ved og blant annet tilpasse treningsbelastningen i forhold til hva kroppen orker og tåler. Selv om akutte skader ofte oppstår uforutsett, kan de også forebygges. Les mer om skadeforebyggende trening ved å følge lenken nederst på siden. Akutte skader Akillesseneruptur Akillesseneruptur betyr at senen bak på ankelen brister eller ryker. Dette kan skje for eksempel ved et kraftig fraspark fra foten som bærer kroppsvekten – samtidig som kneet er strukket ut. Utøvere i idretter der det er raske retningsendringer og hopp er spesielt utsatt for denne skaden. Senen kan ryke delvis, men det langt vanligste er at den ryker helt av. Det er viktig med rask diagnose fra lege eller fysioterapeut, og de som trenger operasjon, bør få det innen 3 uker. Strekk i leggen Musklene gastrocnemius og soleus sitter bak i leggen, og disse er spesielt utsatt for strekk innenfor flere typer idretter, spesielt ballsporter.
Smerter i leggen ved hvile 2
Dette må vurderes av lege. Beinhinnebetennelse Beinhinnebetennelse i leggen kalles på fagspråket medialt tibialt smertesyndrom. Tilstanden forekommer gjerne i idretter hvor løping og hopping utgjør en stor del av aktiviteten, og den kjennetegnes ved en smerte langs den midtre kanten av leggbenet. Smerten kan være diffus eller på spesifikke punkter, og den forverres ved økt treningsbelastning. Smerten blir som oftest bedre etter oppvarming. Avlastning og behandling med is kan hjelpe for å dempe symptomer i begynnelsen, men det viktigste i behandlingen er belastningsstyring, altså at man regulerer belastningen etter hva som er hensiktsmessig for den enkelte utøver. Treningen skal være smertefri, og det er viktig å ha en god treningsplan. Tretthetsbrudd i tibia/fibula Tretthetsbrudd, eller stressfrakturer, oppstår fordi benvevet brytes ned raskere enn benets evne til å reparere seg selv. I leggen er det bena tibia og fibula som er utsatt. Den vanligste årsaken til tretthetsbrudd er en rask endring av treningsvaner.
Dersom du har smerter i beina på grunn av nedsatt blodsirkulasjon, er det å være fysisk aktiv og gå tur den beste egenbehandlingen du kan gjøre. Tekst: Siri Holm Solberg Foto: Christopher Olssøn Publisert 13. 03. 2013 Oppdatert 06. 12. 2013 Mellom 10 og 20 prosent av eldre over 65 år har nedsatt blodsirkulasjon i beina. Sykdommen perifer arteriell sirkulasjonssvikt (PAS) er bedre kjent som claudicatio intermittens eller røykebein. PAS har de samme risikofaktorene og årsakene som blant annet angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt, og skyldes aterosklerose (fettavleiring/åreforkalkning) på innsiden av pulsårene i beina. Når pulsårene blir trange får musklene i beina, og spesielt i leggene, for lite blod ved belastning. Dette fører til smerter. Smerter i leggene Plagene starter oftest med smerter i leggene ved gange i motbakke. Senere kan smertene komme etter stadig kortere gangdistanse også på flatmark, og etter hvert selv i hvile. Smertene kan oppleves som svært invalidiserende, og mange velger derfor å holde seg i ro og unngå aktivitet.
Smerter i benet ved hvile
Når du unngår aktivitet på grunn av smerter, vil dette kunne føre til en forverring av sykdommen, som igjen fører til at du får smerter, selv ved enda mindre aktivitet eller aktivitet med lavere intensitet. Dette igjen kan føre til at du er i enda mindre aktivitet. Det er lett å havne inn i en ond sirkel av smerter og inaktivitet, en ond sirkel det kan være vanskelig og utfordrende å bryte ut av. Smertene er ikke farlige! Å bryte ut av inaktivitetsmønsteret og komme seg ut på tur er faktisk det viktigste du kan gjøre dersom du har nedsatt blodsirkulasjon i beina. Smertene er ikke farlige. Mange tror man skal stoppe når smertene kommer, men for å bedre blodsirkulasjonen er det viktig å trosse smertene og presse litt på. Det enkleste du kan gjøre er å gå tur, helst i motbakke. Ta en pause når smertene blir uholdbare. Normalt forsvinner smertene raskt når du stopper opp. Gjenoppta aktiviteten når smertene er borte, og gjenta vekslingen mellom aktivitet og hvile 5-6 ganger per tur. Blodårene finner nye veier Det som skjer når du presser på, er at blodårene finner nye veier forbi de innsnevrede områdene i pulsårene.
- John Olav Nilsen & Gjengen – Store norske leksikon
- Askebøtte med lokk one
- Smerter i leggen ved hvile en
- Smerter i leggen ved hvile like
Gåturer mot smerter i beina | LHL
Slike smerter øker ved belastning, men kan også vedvare i hvile. Årsaken er gjerne feilbelastning, eventuelt kombinert med trening på hardt underlag i dårlig skotøy. Såkalt "muskellosjesyndrom" kan også gi smerter i fremre del av leggen (en sjelden gang bak i leggen). Dette er en anstrengelsesutløst sykdom som er forårsaket av at trykket i en "losje" (dvs. et slags uelastisk rom som omgir en gruppe muskler) blir for høyt under trening, slik at blodårer og nerver klemmes av og utløser smerte. Muskellosjesyndrom er ikke uvanlig, og smertene kommer i forbindelse med aktivitet. Smerter i bakre del av leggen skriver seg ofte fra nedre del av ryggen ( prolaps). Det kan også komme etter traume eller overbelastning, samt ved blodpropp i leggen. Senebetennelser i leggen kan skyldes for rask økning i belastningsmengde og belastningsintensitet, ensidig løping på hardt underlag, dårlig fottøy eller fotfeilstillinger. Symptomer er smerter ved bevegelse av ankelleddet, og smerter ved belastning mot motstand av den aktuelle senen.
Utøveren bør unngå belastning som provoserer frem symptomene i inntil 3 måneder, og deretter gradvis gjenoppta treningen. Dette bør gjøres i samråd med fysioterapeut. Det kan være nødvendig å operere.
Derfor anbefaler vi så sterkt som mulig å kutte ut bruken av tobakk helt så snart som mulig. Det finnes mange muligheter for å få hjelp, for eksempel avvenningskurs, hjelpetelefon, såkalte røykeplaster, nikotinholdig tyggegummi og medikamenter dersom man føler at man behøver hjelp. Når det gjelder kostholdet, er nok dette en lengre prosess. Den tradisjonelle norske maten som smaker så godt var tilpasset det fysiske arbeidet som folk hadde tidligere i jord-, skogbruk og fiske. Den var ikke tiltenkt nye generasjoner nordmenn som i vesentlig grad har arbeid med liten fysisk belastning og som stort sett forflytter seg ved bruk av en form for kjøretøy. Dette gjør at vi ikke lenger tåler å spise den tradisjonelle kraftige norske kosten. Det er viktig å redusere innhold av fett og høyraffinerte bestanddeler i maten - for eksempel hvitt mel og sukker - og øke innholdet av flerumettet fett og fiber. Mosjon i denne forbindelse er ikke snakk om å løpe maraton. Det er den lille daglige turen som er viktig og som i denne sammenhengen gir resultater.
September 5, 2021