Argumenter For Lekser
- Argumenter for leksefri skole
- Ja til litt lekser - Debatt
- Mot argumenter for lekser
- Argumenter for mindre lekser
- Argumenter for lekser i skolen
For mye lekser for tidlig kan dessuten gi seg utslag i skoletrøtthet og frafall på et seinere tidspunkt. For eksempel er det et tankekors at mange elever slutter med ulike fritidsaktiviteter når de begynner på videregående, på grunn av økt leksemengde i en stadig mer akademisert utdannelse. Sånn sett er det gode pedagogiske grunner til å redusere mengden lekser i norsk skole – det kan stimulere læringslysten. Problemet i dagens skole er imidlertid den mengden lærestoff som myndigheter og skoleledelse forventer at barna skal igjennom, nå forsterket av mantraet om tidlig innsats. Det enorme antallet kompetansemål som kom inn i læreplanene med Kunnskapsløftet i 2006 førte til en «stofftrengsel» som har blitt snakket mye om på landets lærerværelser. Lugvigsenutvalget pekte (2015) på at det i norsk skole foregår mye overflatisk læring, at man haster gjennom et stort antall emner, med det resultat at elvene sitter med middelmådig kunnskap og mangelfull kompetanse, for eksempel innen naturfag.
Argumenter for leksefri skole
DEBATT Lekser forsterker forskjellene, mens gode alternativer finnes. Tiden er inne for å spørre seg om de virkelig fungerer slik vi ønsker. ULIK HJELP: De som har foreldre som har fri på ettermiddagen, får hjelp, andre gjør det ikke. Foreldre med høy utdannelse er gjennomsnittlig flinkere til å hjelpe enn foreldre uten, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen. Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon 53 fagfolk innen psykologi og pedagogikk sier i et opprop i Dagbladet det samme som SV: « På tide med leksefri » De fleste av oss har vokst opp med lekser i skolen, og det man er vant til stiller man sjelden spørsmål ved. Tiden er nå inne for å spørre om lekser virkelig fungerer slik vi ønsker. Tanken er at elevene skal øve hjemme på ting de lærer på skolen. Øvelse gjør mester, heter det, men ordtaket forutsetter noe som ikke er tilfelle med leksearbeid.
Ja til litt lekser - Debatt
AUF-leder Mani Hussaini har blåst liv i den tilbakevendende leksedebatten. Med påstanden om at de opprettholder klasseskiller tar han til orde for å avskaffe lekser. Et annet argument mot lekser er at de de spiser opp barnas fritid og bryter dermed mot en fundamental barnerettighet. Debatten om lekser viser framfor alt at skolen langt ifra bare handler om pedagogikk, men er og blir en arena for politisk kamp. Skolen har alltid vært fanget mellom mange aktører, i et vedvarende krysspress. Skolen skal først og fremst ivareta barnas behov; slik staten ifølge moderne politisk teori er til for innbyggerne og skal tjene dem, er skolen til for barna og skal ha barnas skiftende behov i deres utvikling mot et selvstendig voksenliv, som rettesnor. Som skiftende reformer vitner om, er skolen imidlertid like mye et ideologisk verksted. Skolen er nemlig til for samfunnet og skal ivareta dets interesser. Derfor er enhver NHO-leder er opptatt av skolen, de ønsker seg elever med en kompetanse tilpasset næringslivets etterspørsel.
Mot argumenter for lekser
- Slik lærer du barna kildekritikk | Barnevakten
- Maxi storsenter hamar butikker
- Hvordan blinke i rundkjøring
- Sterilisering av kvinner
- Synonym til Entusiastisk
- Sykehuset i tromsø
- Som mor som datter tv
- Mot argumenter for lekser
- Argumentasjon for lekser
- Vg bud lønn vs
Argumenter for mindre lekser
Rødt - Fordi fellesskap fungerer
Argumenter for lekser i skolen
For det første krever lekser overskudd. Når voksne kommer hjem en lang dag på jobb, er de kanskje ikke fylt av lyst til å gjøre enda mer jobb. For noen få av oss fungerer det greit, men de aller fleste vil ha fri når arbeidsdagen er over. Det samme gjelder barn. De bør få lære mens de er på skolen, og ha fri når de er hjemme. Debatt For det andre krever øvingsarbeid veiledning. Når man sitter i klasserommet og gjør oppgaver, kan man rekke opp hånda og be om hjelp fra en lærer som både kjenner stoffet og vet hvordan man lærer fra seg ting. En del foreldre kan ingen av delene, noen kan litt, og bare noen ganske få er både naturlige pedagoger og kjenner stoffet godt. Det betyr at elevene kan få dårlig veiledning når de gjør lekser. Dårlig veiledning betyr at man bedriver feillæring, man øker frustrasjonen med stoffet, og man stresser opp elevene unødvendig. For det tredje forsterker lekser forskjeller. De som har foreldre som har fri på ettermiddagen, får hjelp, andre gjør det ikke. Foreldre med høy utdannelse er gjennomsnittlig flinkere til å hjelpe enn foreldre uten.
Stofftrengselen og fokuset på kvantitet er noe av forklaringen på dette. Utvalget foreslo i så måte å lage nye læreplaner med færre kompetansemål, og at skolen bør konsentrere seg om «dybdelæring» og kvaliteten på læringen. Arbeidet med nye nasjonale læreplaner er godt i gang. Målet er å finne fram til de ulike fagenes «kjerneelementer», som skal tjene som instrumenter for å sile ut mindre viktige emner og dermed redusere mengden lærestoff. Hvis lekser i dag blir brukt for å rekke gjennom alle kompetansemålene, vil dette behovet falle bort når stofftrengselen og kravet om mengde for mengdens skyld faller bort. Kanskje stemmer det at «lekser er overgrep mot barn», slik en ungdomsskoleelev uttrykte det i et innlegg (Aftenposten, 07. 13). Eller kanskje barnas fritid egentlig spises opp av all den organiserte fritidsaktiviteten og barnas opplevde krav om å måtte bedrive selvrealisering på linje med foreldrene? Sett fra en lærers perspektiv er det vanskelig å se litt lekser som et overgrep; i så fall ville all obligatorisk læring vært det.